AIS-satellittene

Tidligere har utvikling og oppskyting av satellitter vært kostbart og svært krevende. I de senere årene har utviklingen av småsatellitter bidratt til rimeligere løsninger (10-30MNOK i totalkost). Det gir en helt annen tilgjengelighet og mulighet for bruk av satellitt-tjenester til viktige oppgaver i norske interesseområder. Satellitter som er optimalisert for andre deler av verden dekker ikke alltid nordområdene. Med dette som bakgrunn ble AIS-satellittene utviklet for å utvide Kystverkets AIS-dekningsområde til å inkludere også de kystfjerne delene av norske havområder og nordområdene.

AISSat-1

Satellitten ble skutt opp fra India i 2010 med den indiske raketten PSLV (Polar Satellite Launch Vehicle), og befinner seg i polarbane omtrent 640 km over bakken. Med utvendige mål på ikke mer enn 20x20x20 cm pluss antenner er AISSat-1 en liten satellitt, men den har like fullt utført oppdraget sitt lenge forbi det opprinnelige anslaget på ett år. Satellitten mottar og lagrer AIS-meldinger under hele omløpet, og overfører dataene til nedlesningsstasjonen omtrent hvert hundrede minutt, samtidig med at den passerer over og gir sanntidsovervåkning av nordlige norske farvann og nordområdene.

AISSat-2

Oppfølgeren til AISSat-1 ble skutt opp med den russiske raketten Soyuz fra Baikonur i Kashakstan sommeren 2014, og har identisk utseende og elektronikk som den første satellitten. AISSat-2 befinner seg i en relativt lik bane som AISSat-1, og gir Kystverket en redundans i tilfelle en satellitt skulle få problemer, i tillegg til å øke oppdateringsfrekvensen fra interesseområdene.

Illustrasjon av AISSAT-1 i bane.

Automatic Identification System
AIS er et system utviklet for antikollisjons-formål for skip. Det brukes nå også blant annet til generell identifisering av skip og deres posisjoner. Kravene til AIS-bruk på skip er definert av International Maritime
Organization (IMO).